Steinrik

Steingjerdene på Bø,

et lite stykke kulturlandskap som er fredet. Et menneskeskapt skille mellom gardene som vitner om mye slit og svette.  Materialvalget er ikke gjort fordi det tok seg bra ut i landskapet men fordi det er så ufattelig mye av den tilgjengelig her! For hver kvadratmeter med dyrket mark så har stein på stein blitt fjernet og kjørt bort med hest og slede eller håndemakt. Steinsleden som ble brukt står fortsatt i sommerfjøsen. Også deler av en stubbebryter kan vi skimte i mellom virvaret av gammelt utstyr som er lagret der. Regner med den har fått prøvd seg både på røtter og storstein. 

Men dette steingjerdet her er nok ikke blant de eldste. Det var statlig opprydding i alle småteigene her i 1881, også kalt Jordskifte, og det var da denne grensen ble til. Ser ikke bort i fra at det før den tid også var steingjerder rundt småteigene og at disse har blitt flyttet til den nye grensen etter 1881.

Denne steinrøysa derimot, den kan være ganske så gammel. Et imponerende syn er det i hvert fall, med tanke på alt arbeid som lå bak. På nersiden er en gammel vei som leder opp fra gården til markene som ligger på en terrasse ovenfor, og sommerfjøsen.

Jeg har for lengst innsett at jeg er steingal. Når vi i fjor drenerte langs en husvegg, sprang jeg sikksakk i mellom minigraveren og husveggen for å berge unna de fineste steine. Var de for store så måtte jeg be pent om ikke min samboer kunne ta den i grabben og legge den til side for meg. :) Det er jo kanskje ikke så rart at jeg ble steingal når man vokser opp på en så steinrik gård ;)

Den gamle utslitte plogen har fått sin siste kvileplass her i steinrøysa. 

Den egentlige grunnen til at dette ble et innlegg og steingjerdene er fordi vår nabo som grenser mot den andre siden, kom med et ønske om å få rydde opp i krattet som vokste langs den lille bekken som er grensen mellom våres gårder. Jeg må jo skammelig innrømme at mesteparten av det krattet står på vår side av bekken, og ikke ante jeg at røttene på disse trærne gjorde at steinene ble presset ned i bekken og gjorde at bekken av og til flommet over, på naboens mark! Jeg har ikke en gang sett at det var rester av steingjerder der i alt krattet! Så selvfølgelig fikk han rydde  bort kratt!

Men som om det ikke er flaut nok at naboen tar på seg en ryddejobb som egentlig er vårt ansvar, så oppdager jeg til min forferdelse at han i tillegg må rydde i rusten piggtråd og sauenetting som har vokst fast i stammene på krattskogen!! Uffa da, jeg skjemmes! Det er nok mye av slik gammel arvesynd som kommer til å dukke opp på gården regner jeg med. Så mye vi skulle ha gjort... 

Min samboer og jeg er begge glødende opptatt av å ta vare på gammel kulturlandskap og bygdekultur og det klør i fingrene til å få satt i stand igjen steingjerdene. Mange av steinene har nemlig falt ned, delvis fordi vi i flere år har hatt hester på beite der og de elsker å klø seg mot steingjerdene. 

Jeg fikk et godt tips av ei venninne om at det finnes en kar som gir kurs i restaurering av steingjerder, så om flere er interesserte i dette, skal du ikke se bort i fra at vi kommer til å få tak i han og kjøre i gang et kurs!! 

Johansgardens rariteter

Det har vært gjort veldig mye rart med husa her på gården opp gjennom tidene. Kårkallen er av den typen som "bruker hva man haver" og siden han ikke har kastet noe hele sitt liv, er det utrolig mye rart å ta av! Som for eksempel en hel bondekarieres samling med kraftforsekker!  Dette ble brukt til å isolere vegger og tak. (Ja jeg vet at de brukte aviser i gamledager, men dette ble gjort på slutten av 90-tallet!!) 

Så var det pipa på huset til Kårkallen selv, den er faktisk ganske bra: det er den ytre metallkassa til en gammel vaskemasin!! 

Sprossene på husmorsvinduene? det er brukte elektrikerledninger, type 16 Ampere for riktig bredde.

Vi har bestemt oss for å dokumentere alt dette rare vi treffer på, om det så bare er for å gi dere lesere en god latter. Og jeg tipper dere som ferdes i Måndalen kommer til å se ekstra nøye på pipa til Kårkallen neste gang dere kjører forbi ;)

En ting vi har gruet oss litt til, er å se bak panelet på det ene soverommet i 2. etasje. Vinduskarmene og treverket rundt viser tydelig preg av vannskade...

Vinduene er ikke originale, type 80-talls, så vi vet at her har kårkallen vært på ferde og vi kan vente å finne de merkeligste løsninger! Hva med tømmeret? Er det pill råttent tro?

Men på selveste nyttårsaften samlet vi mot og gikk løs med brekkjern. Vi måtte bare vite hva som lå og ventet på oss av utfordringer bak værveggen.

Det viste seg å være reisverk rundt vinduene,  og ikke en tømmerstokk å se!! Det var til og med litt Glava å spore innimellom, selfølgelig sparsommelig brukt på tilfeldige plasser.  Men den store overraskelsen ble nok det vi fant som vindstopper rundt vinduet..

Gammelt undetrøy!! C14 datering av stripene på tennissokkene bekrefter at dette ble gjort på 80-tallet en gang. Ellers var det jurkluter, truser,  en gammel BH, og biter av en helsetrøye å finne bak utforinga. Vi fikk oss en god latter :) 

Tross fuktig reisverk og våte tennissokker så er vi lettet over at det ikke var noen råtne tømmerstokker bak veggen. Nytt reisverk og nye vinduer skal vi fint greie å fikse! 

Godt nyttår alle sammen!

Hilsen Johanså

Juleribba

Romantiske interiørbilder?
Neppe på denne bloggen med det første!!
Tvert i mot så blir det den harde virkelighet om hvor juleribba vår kommer i fra! Vi har nemlig en nabo som forer opp noen griser som vi slakter senhøstes! En stor begivenhet i nabolaget! Og vi er så heldige at vi får en av disse grisene, i bytte mot traktoren han låner av oss om sommeren. Vi har en liten Ford 3000 som vi kun bruker til brøyting på vinterstid så da passer det perfekt at han har den om sommeren så vi får mer plass i oppkjørselen.

 

Her er storsjarmøren...  Ingen svak beinstruktur eller liggesår på disse grisene, de reiste seg lett opp på to og henger over grinda når de skjønner at de kan få seg en godbit.

 

 

Kanskje ikke så rart de er så sterke, her får den faktisk Tine Styrk som har gått ut på dato! Yndlingsretten til grisene i følge bonden. Som dere kanskje ser, så er dette ingen smågriser vi snart skal slakte.

 

Til selve slaktinga har vi leid inn en slakter som kommer til gården. Null stress for dyra altså. Det eneste som er litt vanskelig er å få de ut av bingen sin. De er veldig stedsbundne og det er her den berykta hylinga kommer i bildet. men er de først ut av bingen så er det greit og de slutter å hyle. Før vi vet ordet av det så har slaktern fått plassert boltepistolen og grisen siger i hop.

 

 

Vi har selv ingen dyr på gården vår ennå, vi må nok vente til vi bor der på heltid. Men i mellomtiden så koser vi oss veldig i fjøsen hos våre gode venner og naboer i Torvika.  Av og til trår vi også til som avløsere, det er jo bare så kos!

 

 

 

 

 

 

Men vi er ikke helt uten husdyr der vi bor. Vi har nemlig noen høner som nå i vinter har fått lov å flytte inn i fjøsen her, sammen med bl.a. disse to høvdingene, gamlehøna og sjefshanen!

 

 

 

Her ser dere mine vakre Lakenfelderhøner, de svart-hvite. De andre er av rasen Islandshøns.  Jeg gleder meg til de kan flytte tilbake i hagen min når våren kommer!! Savner de vettu :) 

At jeg kaller de Bøllefrøa fordi de hele tiden vil sitte sammen med oss på terassen ( -og gjør fra seg)  har jeg nå visst glemt ;)

 

 

Men tilbake til juleribba!

 

 

Skolling av gris! Jeg tror vi har mye å hente der på utvikling av teknikk! Det tar en liten evighet, og jeg pådro meg en belastningsskade i skuldra av all skrapinga!! 

 

 

 Jeg ofret til og med ladyshaven min for å få glatte og fine skinker!!  

 

 

 

 

Mye mat i en slik gris! Bare skinka veier 15 kg!

 

 

Hørselsvern med radio er en must!! 

 

 

 

Mye forskjellige krydder må til! Vi tok litt av i fjor og laget 9 forskjellige sorter pølse, så i år har vi begrenset oss litt, det ble bare 5 sorter. Ved siden av dette så har vi speket skinkene og ytrefilet, saltet sideflesk på norsk og korsikansk vis, grillribber og nakkekoteletter, hamburgere og Riette, en slags postei.

 

 

 

Bonderøven og meg selv i full sving! Vi bruker naturtarm fra sau og gris som vi kjøper ferdig vasket. Den er kostbar men verdt det siden du får så fin og sprø skorpe når du steker eller griller pølsene. Kroktarm fra storfe er fint å bruke hvis du skal lage dampepølse.  

 

 

 

Så er det bare å knyte i mellom alle pøsene og fryse de.

 

 

Et lite tips til slutt, det må stikkes masse små hull med en stoppenål i pølsa før du damper eller steker de, ellers så sprekker skinnet.

 

Har du noen gode råd og tips om slakting, skolling eller pølsemaking du gjerne vil dele med oss? Eller har du spørsmål om hvordan vi gjør det? Ta gjerne kontakt i kommentarfeltet eller på Facebook.

 

 

 



 

 Førjulshilsen fra Johanså

 

 

 

 

 

 

 

Oss gardsfolk

Johanså og Bonderøven

Kjære leser, så utrolig hyggelig at du stikker innom for å hilse på oss :) 

Nå er det vel stort sett kjentfolk som følger med på gårdsprosjektet vårt, men etter hvert vil det jo sikker også dukke opp andre som blir nysgjerrige på hva vi holder på med og har lyst å vite litt mer om oss!

Jeg som blogger heter Birgitte Bø Zijlstra, og min slekt har bodd på denne gården så lang tilbake som det finnes skriftlig bevis, nemlig helt tilbake til 1600-tallet.  Gårdsfolket får gjerne kallenavn etter gården her i bygda, derfor blir jeg kalt: Johanså, mens min far kalles Johansinj. 

Det der litt vriene etternavnet mitt har jeg etter min mor, som er nederlandsk. Jeg har selv bodd i Nederland i tenåra, og utdannet meg til Gullsmed der. Men den norske naturen vart et for stort savn for meg, så jeg flyttet tilbake til Norge når jeg var 21 og har blitt her siden. Først bodde jeg 7 år i Fredrikstad før jeg vendte nesen til hjemtraktene. Jeg var litt redd for at jeg skulle savne bylivet, jeg hadde jo tross alt lagt meg til en del urbane vaner. Men livet på landet hadde så mye mer å by på enn jeg kunne ane, og nå har jeg blitt et skikkelig friluftsmenneske som ikke holder særlig lenge ut i en by.

Gullsmedyrket er noe jeg har holdt på med siden jeg gikk ut av gullsmedskolen. Jeg startet eget firma i 1996, har vært med på flere fellesutstillinger, gir kurs og hatt eget galleri. Ved siden av gull og sølvvarer så jobber jeg også mye i tre. Jeg bare elsker at treet er så lett å forme, og så trenger man ikke så mye verktøy! Det holder å ha med seg en tursag og spikkekniv på tur, så kan man sitte å kose seg ved bålet i timesvis! Hvis du har lyst å se hva jeg lager for noe kan du gå inn på hjemmesiden min: www.b-z.no  eller på Facebook: BZ Smykkeverksted

Siden 2006 jobber jeg ikke lenger for fult med kunsthåndverk men har en turnusjobb ved siden av. I fritiden så er jeg helst ute hvis været er bra. Jeg elsker å grave i hagen, flytter stadig plantene mine så de knapt rekker å slå rot, og så har jeg en liten kjøkkenhage. Det siste skal bli spennende til våren, jeg har nemlig fått meg høner! De er ikke bare frittgående, men viltgående og viltflygende! Dette skal bli meg en kamp om å få noe til å vokse opp der!

Snekring i små skala synes jeg også er gøy. Jeg har laget et kjempefint hønsehus på hjul som jeg sikkert kommer til å legge ut bilde av senere. Nå skal jeg jo virkelig få prøvd meg som snekker framover, siden vi skal i gang å pusse opp gjestehuset på gården vår. Heldigvis jobber min samboer og jeg godt i lag og ser fram til å komme skikkelig i gang. Men først må det planlegges! 

                                                                          Hils på Bonderøven; 
min kjære samboer Svein Gunnar.
Hvor skal jeg begynne, denne mannen kan jo alt!! Mannen har vokst opp på gård og er en blodekte bonderøv som kan det meste og litt til av det som må gjøres på en gård. Men det som ligger hans hjerte nærmest er musikken. Han er en dyktig gitarist og vokalist, og har et misunnelsesverdig godt gehør som gjør at han kan spille de fleste instrumenter, nesten uten å øve! Det mener i hvert fall kollegaene hans i bandet Betatt. Musikken finner du på Spotify, Wimp og iTunes. og info om bandet finner du på Facebooksiden: Betatt 

Åh, en ting til, han er utdanna kokk! Det er jo ingen dårlig ting å ha med seg i gårdsprosjektet vårt. Å lage mat fra bunnen av, og da mener jeg HELT fra bunnen av, er noe som interesserer oss begge. I høst brukte vi en hel helg sammen med gode venner for å slakte og videreforedle en hel gris. Det ble mange forskjellige sorter pølser, grillmat, Ryette og burgere.  Ytrefilet og skinkene ble speket og hengt til tørk. Man føler seg bare så utrolig rik når man kan gå i fryseren eller matboden og hente sine egenproduserte matvarer.

 

En annen ting vi har felles er interessen for friluftslivet. Så fort vi har muligheten så pakker vi sekken og drar til fjells sammen med vår Border Collie, Ruby.  Ferien tilbringes gjerne i vår velbrukte Ally-kano i Femundstraktene, på reinsjakt på Lesja, eller telttur i Romsdalsfjella.
Og akkurat det siste er noe vi gjerne vil dele med andre, for Romsdalsfjella er jo bare helt fantastiske! Ja, de kan være litt skremmende og bratte til tider, men de har så mye annet som ikke er like skummelt! Som fantastiske fjellvann og små setre som er lett tilgjengelig! og så har vi jo fjorden like ved, for de som trenger litt saltvann under kjølen. Og så snøen da! Når den først kommer så kommer det mengder av herlig pudder! Romsdalen er rett og slett en fantastisk lekegrind! Håper du kommer og besøker oss så fort gjestehuset vårt er ferdig :) 

  

PS: Bonderøven er det danske navnet for bondeknøl, og navnet på en dansk bondelivsstilserie som vi bare elsker!!


Håper du setter pris på innleggene mine, tips gjerne venner og bekjente som også kan være interessert i å lese om det gode livet i Romsdalen. Veldig kjekt å få tilbakemelding på hva DU har lyst å lese litt mer om her på bloggen til Johansgarden. Ønsker dere alle en riktig god helg!

Hilsen Johanså

Kårkallen

Kårkallen Anders

Det er mange som spør oss om vi allerede har flyttet til Johansgarden, men det kan jeg avkrefte. Ennå om det er mange bygninger på gården, så er det ikke alt som er like beboelig der! Som dette sjarmerende gamle huset som trolig ble satt opp rundt 1850 og går under tilnavnet Tullistaua. Min gamle far, Anders på 87 år sitter her på steintrappa og nyter utsikten. Anders er Kårkallen vår som fortsatt bor på gården, og vi kommer til å ta over huset hans når det en gang i fremtiden blir ledig. Så til den tid blir vi boende i Torvika i Isfjorden. Vi skal uansett satse på et buskap av folk i stedet for fe, og de trenger (forhåpentligvis)  ikke daglig tilsyn. Men at det blir mange turer til Måndalen er det ikke tvil om! Så vi kommer nok til å ha et rom der så vi kan overnatte når det trengs. Kanskje vi kan få en seng på loftet hos Kårkallen? 

Drømmen vår på sikt, er å kunne åpne dette lille huset for publikum, få inn et lite kjøkken og lage et micro-gardskafé nede. Jeg jobber som gullsmed og håndverker i fritiden så det hadde vært kjekt å kunne ha et utsalg eller utstilling på loftet. Kanskje det er noen andre i bygda som holder på med husflid eller håndverk som kunne tenkt seg å stille ut også? Intimkonserter, kurs.. ideene er mange.
Men tilbake til virkeligheten. For øyeblikket så mangler huset både  vann, pipe og ildsted. Det går en antikvarisk strømledning gjennom hele huset, men den er nok neppe brukenes til annet enn å gi lys!  Det spørs det jo om det i det hele tatt blir igjen noe fritid for gullsmeden når vi skal sette i stand alle disse husa! Men nå er vi heldigvis begge slik av natur at ting faktisk ikke trenger å være 100% på stell for å åpne vårt hjem! Det er det å samles og ha tid til hverandre som er det viktigste. :)

for dere som har lyst å se hva jeg lager for noe, gå inn på:  www.b-z.no

Velkommen

Velkommen inn på gardstunet vårt! Her inne kan du få følge oss på veien når vi skal sette i stand småbruket som vi har tatt over etter min far. Gården ligger på Bø i Måndalen, for de som er lokalkjent i Romsdalen.
For dere som ikke er lokalkjent så ligger Måndalen 15 km fra Åndalsnes, retning Ålesund. Omtrent 3. km opp i dalen på solsiden finner du Johansgarden. 

For øyeblikket har vinteren så smått begynt å legge sitt hvite teppe over landskapet og om ikke så lenge kan vi forhåpentligvis ta oss noen fine skiturer over markene og opp i fjellet! 

Men tilbake til prosjektet vårt:  Hva har vi tenkt å gjøre med denne fine men utdaterte gården? For her snakker vi om strømledninger og rør som det ikke har vært gjort noe med siden det ble installert på 30-tallet, enkle vinduer og fravær av isolasjon og drenering.( min fars forsøk på å isolere med gamle kraftforsekker på 90-tallet, regnes ikke med siden de nok har seget sammen eller har blitt spist opp av mus.)  Jeg blir litt matt bare jeg nevner det! Hva er det vi har begitt oss ut på? Hvor skal vi begynne??





Vi begynner med å gjøre om det største huset til et gjestehus! Det skal bli et koselig utleiehus for friluftsfolk som ønsker å leke seg i den flotte naturen vi har her i Romsdalen. Nabobygda Isfjorden begynner allerede å få et etablert navn i toppturmiljøet, så det gjelder å  legge til rette for vinterturistene også.  

Men vi har flere bygninger på gården som vi skal fylle med innhold. Stabburet, eldhuset, låven, stallen, fjøsen, ja til og med møkkakjelleren er rensket og vasket og kan brukes som festlokale! Med en samboer som er kokk, musiker og bonderøv, og meg selv som er gullsmed og kunsthåndverker, så mangler det ikke på ideer! Vi kommer til å presentere de forskjellige husene og prosjektene etter hvert her og vi synes det er veldig hyggelig om du har lyst å følge oss på veien.

  

Et lite glimt fra møkkakjelleren, se det flotte steingulvet!