Julelunsj ute i det fri

Å for en glede å endelig få en hvit jul igjen!

Vi har tatt turen til gården vår for å besøke Kårkallen og å benytte finværet til å ta oss en utelunsj oppe ved sommerfjøsen. Vi pakker med oss litt ved så vi kan få laget oss et bål som vi kan grille pølser på. Det skulle jo i grunn ha vært grøt i dag, siden det er julaften men det blir litt for mye klin og styr over et bål ;) 

Skaresnøen bærer ikke, så det er godt å ha truger å gå på ennå om det ikke er lange veien opp til sommerfjøsen. Vi er så heldige å ha fått låne med oss Dos,( i gult) en av hundene til Gårdskjærringa vår som for tiden leier Bestefarshuset. Veldig kjekt for vår Ruby å få med seg en lekekamerat :)

             

                 

Om du stusser på det at Border Collien våres har på seg genser så må jeg bare til vårt forsvar forklare at ho her bare ELSKER å ligge framfor peisovnen så fort fyringssesongen starter, og dermed ender opp med sommerpels fra høsten av og bytter først til vinterpels uti februar!! Ho er fri til å være så mye ute som ho vil, men hvis ikke vi er med, så skraper ho etter en kjapp tisse/snuserunde på terrassedøra og vil inn til peisplassen sin. Jeg har simpelt hen ikke hjerte til å lenke ho fast ute om høsten bare for at ho skal få vinterpels, derfor at jeg har strikket genser til henne så ho kan bruke når det er skikkelig kaldt, som i dag. 

Rart med det, så fort pølsene vart tatt fram, var det plutselig ikke så  spennende å leike i snøen lenger!

Blåtime på vei!

Ha en riktig fin jul alle sammen :)

Johanså og Ruby på jultrejakt!

Det beste med å eie sin egen gård er at man bare kan ta seg en tur på skogen og hogge sitt eget juletre! -Det vil si, om du ikke er alt for kresen på treets fylde da.

Ruby har alt tatt stand på det treet ho mener vi burde velge, men jeg tror nok den har blitt litt for stor til å passe i stua vår. -Og transporten hjem måtte jo ha skjedd med tømmerbil!

Det går en gammel traktorvei opp bak sommerfjøsen. Den har ikke vært i bruk på år og dag og holder på å gro igjen. Men det er også her på veien vi finner de trærne som er aktuelle som juletre.

Det er mange spennende lukter og spor å følge her i skogen, men Ruby lar seg ikke distrahere av slikt. Ho er en fantastisk Border Collie som synes det er aller best å få være med på det vi holder på med, og fotfølger oss over alt!

Juletrærne fra gården har av min samboer fått binavnet Måndalskvasten, grunnet sin manglende fylde og litt pjuske utseende. Jeg skjønner ikke det! ;) I fjor gikk han til og med så langt at han dro til byen og kjøpte ei edelgran, FØR jeg rakk å hogge eget tre! Den ligger fortsatt bak i hagen så jeg i dag, alle nålene fortsatt på, -Det skal den ha! Men fargen var liksom ikke det den skulle være, ellers hadde vi jo fint kunne bruke den opp at!  

Egentlig så var ingenting slik som det skulle være med den edelgrana når ho "levde" heller. ikke lukta den noe gran, og den var så tett at det knappast var plass til julekulene mine! For meg var det også unaturlig at den ikke slapp noen nåler, det var liksom noe som mangla!

Så i år kom jeg han i forkjøpet og slo til mens han er ute for å holde julekonserter på sjukehemene, hi hi :)

Endelig fant Ruby og jeg et tre vi begge var fornøyde med! Bare for å ha sagt det, det forrige treet fikk stå i fred! 

Ruby begynner å bli både våt og lei av dette juletrestyret. Ikke får ho lov å hjelpe til med å bite av greiner heller! Da er jo hele morroa av trehogst borte!

" jeg vil hjem!"

Og så var det bare å dra med seg treet ned til gården. Så lettvint når det er snø på bakken :)

Ruby og jeg ønsker dere alle en fin pynte-juletrekveld! Jeg tror jeg skal starte til helga allerede ;)

Hilsen Johanså

Gårdskatten Tres danser på bordet.

Nå er det bare et par måneder siden Johansgarden fikk seg ny gårdskatt men det ser ut til at han har funnet seg godt til rette allerede og skjønner at det er han som er sjefen der. Tres heter han, og han danser gjerne på bordet når matmor er borte!

Men egentlig er det jo mer spennende hva som skjer under bordet i dag...

Regel nr 1. Vær nonchalant når du møter en potensiell fiende.

2: innta en strategisk posisjon for å psyke ut motstanderen.

3: ta en catwalk, og vis at det er ditt tun! 

4: vis ingen frykt, gå så nære som mulig og se fienden i øynene et lite sekund...

...og så stødig videre.

Til slutt viser du din suverenitet ved å bestige din trone! Å være gårdskatt på Johansgarden er ikke så ille gitt! 

Gårdskatten Tres ønsker alle to og firbeinte en riktig fin førjulstid! 

Det store hamskifte

Klar for låvefest? Det er i hvert fall god nok plass til det! Men om gulvet holder er vel heller tvilsomt, vi har en jobb å gjøre der kan du si. 

Selve fjøsen er ei tømmerkasse som ble satt opp i 1852 etter at den gamle brant ned.  Den  har blitt bygd på i 1930 og 1960 men jeg mistenker at gulvet er fra 1852. Litt synd at det er i så dårlig stand, for jeg er veldig glad i gamle tregulv!

Vi tar for oss et lite historisk tilbakeblikk på gårdslivet rundt fjøsen.

fra første bosetning fram til 1800-tallet så var gårdene basert på selvforsyning og husdyra besto av hest, storfe, geit og sau. Gris og høns var ennå ikke vanlig da. Det viktigste var å få til en god kornavling, og for å få til dette så gjaldt det å ha mange dyr som produserte gjødsel! Det var harde kår for ho Dagros på den tiden for ho ble sultefora gjennom hele vinteren og produserte neppe noe  særlig mye melk. Den tiden var møkka på rett "bondens gull".

Mye av arbeidet på gården krevde at man var mange mennesker siden alt ble gjort for hånd. Maskinparken var nok ikke stor. Hest og slede til å frakte ting på, både sommer og vinter,  treplog med jernbeslag, og harv til å jevne jorda etter å ha pløyd. All gress og kornavling ble slått med ljå og sigd.

1800-tallet

Det store hamskifte kalles perioden etter naturalhusholdningen. Det ble utviklet maskiner og som kunne effektivisere jordbruket, og det ble forsket på nye dyrkingsmetoder og vekster som økte produksjonen. Jordskifteloven i 1827 og 1859 gjorde at bøndene kunne samle alle sine små jordteiger som lå spredd rundt om i nabolaget  og få de omdisponert til en stor teig rundt gården sin. Dette gjorde at de kunne jobbe mer effektivt og ta i bruk nye maskiner som slåmaskin og høyvender. Det ble mindre fokus på korndyrking, og mer mot melk og kjøttproduksjon som ga klingende mynt, som de igjen kunne bruke på å kjøpe korn fra andre områder som hadde bedre egnet jordsmonn til korndyrking. Staten var en aktiv pådriver  på slutten av 1800-tallet for å utvikle landbruket og opprettet landbruksskoler og offentlige jordbruksledere.

I denne prosessen måtte noen av gårdene flytte ut av klyngetunet og bygge opp gården helt på nytt et annet sted, med tilskudd fra staten. På Bø skjedde dette først på 1880-tallet og Hansgarden flyttet da ut av tunet vårt og dit den nå ligger, omtrent 200 meter lenger frem i dalen. 

Det har alltid vært nære bånd mellom de to gårdene så det var naturlig å spleise på den første slåmaskina i 1912. De lånte også hverandres arbeidshest slik at de kunne spenne to hester framfor slåmaskina. Når den første slåmaskina var utslitt og skulle byttes ut på 30-tallet så kjøpte de hver sin slåmaskin. De hadde nemlig da utvidet til å ha to arbeidshester hver. For vår del var det slutt på hestehold på 60-tallet, for da tok Ferguson over.

Med større avlinger så kom behovet for en større låve. Vi var første i bygda til å bygge en silo, allerede i 1896! Kvaliteten på det gresset var nok meget varierende for det var først på slutten av 1930-tallet at Maursyre ble tatt i bruk som konserveringsmiddel. Det var først og fremst høy  det gikk i på den tiden og "skrapslåtten" (2. slått av dårligere kvalitet)  ble brukt i siloen. 

Hesjer er forresten noe som har blitt tatt i bruk etter 1945 på vår gård. før den tid tørket de høyet flatt på bakken. Men med nye gressorter og større avlinger grunnet kunstgjødselets inntog  så tørket det rett og slett ikke bra nok på bakken  og de måtte henge det opp på hesjer i stedet. 

Gården har hovedsakelig vært et melkebruk, noe disse melkespanna bevitner. Men siden min far pensjonerte seg for 18 år siden har det ikke vært dyr her i fjøsen. Det er vel i grunn bare bra for den fjøsen er i eeeelendig stand! Jeg husker at på slutten av min fars driftstid så hadde nesten annenhver morgen en av kyrne slitt seg, både grunnet at taustumpene han hadde knytt i hop hadde løsnet ( det finnes ennå ikke en taustump å oppdrive som er lenger enn 50 cm på gården ) eller fordi stolpene de sto bundet i var råtne/ rustne og brakk av. Så du kan vel si dette var forløperen til disse moderne fjøsene hvor dyra går løse ;)

Hilsen Johanså

Juleribba

Romantiske interiørbilder?
Neppe på denne bloggen med det første!!
Tvert i mot så blir det den harde virkelighet om hvor juleribba vår kommer i fra! Vi har nemlig en nabo som forer opp noen griser som vi slakter senhøstes! En stor begivenhet i nabolaget! Og vi er så heldige at vi får en av disse grisene, i bytte mot traktoren han låner av oss om sommeren. Vi har en liten Ford 3000 som vi kun bruker til brøyting på vinterstid så da passer det perfekt at han har den om sommeren så vi får mer plass i oppkjørselen.

 

Her er storsjarmøren...  Ingen svak beinstruktur eller liggesår på disse grisene, de reiste seg lett opp på to og henger over grinda når de skjønner at de kan få seg en godbit.

 

 

Kanskje ikke så rart de er så sterke, her får den faktisk Tine Styrk som har gått ut på dato! Yndlingsretten til grisene i følge bonden. Som dere kanskje ser, så er dette ingen smågriser vi snart skal slakte.

 

Til selve slaktinga har vi leid inn en slakter som kommer til gården. Null stress for dyra altså. Det eneste som er litt vanskelig er å få de ut av bingen sin. De er veldig stedsbundne og det er her den berykta hylinga kommer i bildet. men er de først ut av bingen så er det greit og de slutter å hyle. Før vi vet ordet av det så har slaktern fått plassert boltepistolen og grisen siger i hop.

 

 

Vi har selv ingen dyr på gården vår ennå, vi må nok vente til vi bor der på heltid. Men i mellomtiden så koser vi oss veldig i fjøsen hos våre gode venner og naboer i Torvika.  Av og til trår vi også til som avløsere, det er jo bare så kos!

 

 

 

 

 

 

Men vi er ikke helt uten husdyr der vi bor. Vi har nemlig noen høner som nå i vinter har fått lov å flytte inn i fjøsen her, sammen med bl.a. disse to høvdingene, gamlehøna og sjefshanen!

 

 

 

Her ser dere mine vakre Lakenfelderhøner, de svart-hvite. De andre er av rasen Islandshøns.  Jeg gleder meg til de kan flytte tilbake i hagen min når våren kommer!! Savner de vettu :) 

At jeg kaller de Bøllefrøa fordi de hele tiden vil sitte sammen med oss på terassen ( -og gjør fra seg)  har jeg nå visst glemt ;)

 

 

Men tilbake til juleribba!

 

 

Skolling av gris! Jeg tror vi har mye å hente der på utvikling av teknikk! Det tar en liten evighet, og jeg pådro meg en belastningsskade i skuldra av all skrapinga!! 

 

 

 Jeg ofret til og med ladyshaven min for å få glatte og fine skinker!!  

 

 

 

 

Mye mat i en slik gris! Bare skinka veier 15 kg!

 

 

Hørselsvern med radio er en must!! 

 

 

 

Mye forskjellige krydder må til! Vi tok litt av i fjor og laget 9 forskjellige sorter pølse, så i år har vi begrenset oss litt, det ble bare 5 sorter. Ved siden av dette så har vi speket skinkene og ytrefilet, saltet sideflesk på norsk og korsikansk vis, grillribber og nakkekoteletter, hamburgere og Riette, en slags postei.

 

 

 

Bonderøven og meg selv i full sving! Vi bruker naturtarm fra sau og gris som vi kjøper ferdig vasket. Den er kostbar men verdt det siden du får så fin og sprø skorpe når du steker eller griller pølsene. Kroktarm fra storfe er fint å bruke hvis du skal lage dampepølse.  

 

 

 

Så er det bare å knyte i mellom alle pøsene og fryse de.

 

 

Et lite tips til slutt, det må stikkes masse små hull med en stoppenål i pølsa før du damper eller steker de, ellers så sprekker skinnet.

 

Har du noen gode råd og tips om slakting, skolling eller pølsemaking du gjerne vil dele med oss? Eller har du spørsmål om hvordan vi gjør det? Ta gjerne kontakt i kommentarfeltet eller på Facebook.

 

 

 



 

 Førjulshilsen fra Johanså