fredag 20. mars 2015

Solformørkelse


20 mars 2015, kl 10:56 var det solformørkelse i Romsdalen, samme dag som Kårkallen fyller 89 år, så da måtte vi jo ta oss en tur til gards. Det ble ikke så mørkt som jeg hadde trodd, og sikten var heller ikke på topp men tåken gjorde det i hvert fall mulig å se rett på sola! Jeg tror knapt fuglene sluttet å kvitre.






Det har vært vårstemning i Romsdalen i lang tid nå, men akkurat i dag så våknet vi til et snødekt landskap. Fint det også da! Rart hvor fort man venner seg til at omgivelsen skifter karakter.



Det var ikke alle som var like interesserte i solformørkelsen...


Noen var mer fornøyd med å sosialisere.



Vi ønsker dere alle en fin vårjevndøgn i morgen.

Hilsen Johanså.

tirsdag 3. mars 2015

Det eneste du kan være trygg på, er at ting ALDRI går som planlagt ;)

Storry of my life, virker det som! Så fort jeg begynner å planlegge framtiden, så skjer det noe som gjør at alt snur 180 grader! Jeg blir ikke overrasket lenger heller, det er bare slik det er. Og jeg er vel ikke den eneste som opplever dette regner jeg med.




Den opprinnelige planen var å sette i stand Bestefarshuset til et turistutleiehus. Min samboer hadde sagt opp jobben sin og skulle jobbe deltid med å sette i stand det huset. Jeg jobber turnus og skulle hjelpe til i friperioden. Siden vi selv ikke kommer til å flytte til gården før det lille huset til Kårkallen er ledig så var det kanskje en idè å gjøre ferdig vårt eget hus i Torvika først, der skal det bygges til 40 m2. så vi får litt mer plass. Ingen stor luksus altså, huset vårt er bare på 78 m2  + kjeller slik det står i dag.

Så for et år siden, begynner jeg å få smerter i brystkassa og ble veldig sliten og kortpusta, og da startet sirkuset! Legene skjønte ingenting, jeg var inn og ut av legekontoret og sykehuset, tappet så mange blodprøver at selv blodbanken hadde jublet over et slik bidrag! Det eneste de greide å finne var et lite avvik i min hjerneaktivitet, (EEG) så jeg ble utredet for epilepsi og satt på medisiner, uten at det hjalp. 




Muskel og leddsmerter var fortsatt tilstede og energien på bånn. Frustrasjonen var der i mot høy, Jeg hadde ikke tid til dette, jeg hadde jo så mange planer! jeg var midt i oppussinga av kjøkkenet mitt når dette starta og den sto ennå halvferdig, hønene mine skulle få seg vinterisolert hønsehus før vinteren, og vi skulle starte på tilbygget! og, og ,og.. ingenting ble gjort, jeg greide ikke å støvsuge engang! Bonderøven hadde mer en nok med deltidsjobben sin på Friluftslek og å ta seg av ALT av husarbeid. Ikke å glemme å være privatsjåføren min.. med en Epilepsi-misstanke får man ikke lov å kjøre bil nemlig. 
Et halvt år er gått og sakte men sikkert begynner energien å komme tilbake med god hjelp av Biopaten (ernæringsfysiolog)  Heidi Grande. Det viste seg at magen min ikke tåler gjær, og med en samboer som hadde slått seg på ølbrygging, er det en dårlig kombo. 





I november taes jeg av epilepsimedisinene og er endelig frisk nok til å prøve meg på jobb igjen. Har fortsatt en del muskelsmerter men de sitter hovedsakelig i venstre arma nå, tross for jeg har gått i fysioterapi siden august. Det blir faktisk bare verre og verre, spesielt om natten! Så da blir jeg sykmeldt igjen! 
Det viser seg at jeg har fått Frossen skulder. En langvarig ( 2 - 3 år) og smertefull muskelsykdom. Den ble trolig utløst av overbelastning av arma når jeg sparklet og pusset kjøkkenveggene 9 måneder før! Jeg kunne såklart ikke få senebetennelse som vanlige folk får, jeg måtte fucke-til en hel nervebane som ga smerter på mange forskjellige plasser i kroppen og ikke viste sin sanne natur før etter 9 måneder! 
I går hadde jeg min siste EEG  og jeg er nå "frikjent" for epilepsimistankene! Jippi!! Men jeg har ennå 1 -2 år å gå før arma mi er helt bra igjen. Frossen skulder går over av seg selv så jeg slipper operasjon heldigvis.

Siden alt sto i stampe hos oss  i høst så leide vi like godt ut Bestefarshuset til Tove. Ho stortrives som gårdskjærring på Johansgarden og det føles helt rett å ha ho og hennes dyr der. De fyller gården vår med livsglede :) Så inntil videre er turisthusplanene lagt på is. Vi tar det som det kommer.




Jeg har lært utrolig mye de siste månedene, Det har gått fra dyp frustrasjon over å ikke kunne gjøre noe slags håndarbeid i lang tid framover, til å akseptere min skjebne, og om hva som virkelig er viktig her i livet. Setninger som lett kan oppfattes som klisjeaktige visdomsord blir  plutselig betydningsfulle.

Jeg tror at ting skjer for en grunn, at det ikke er tilfeldigheter. Nå er det bare å bruke denne sykeperioden godt,og finne ut hva som er viktig for meg og hva jeg vil bruke min fritid og energi på når jeg blir frisk i arma mi igjen. Jeg er jo en kreativ sjel så hodet surrer og går som før og mange ideer blir skrevet ned. 

Bonderøven har mer enn nok å henge fingrene i. Han får stadig mer å gjøre på Friluftslek, der er det  masse spennende ting på gang, + musikken såklart! Kveldene går med på øving for Raumarevyen som settes opp om noen uker, Og så er det jo Trondheimsturene med øvingshelger sammen med guttan i Betatt! Om vi er heldige så kommer de også til Romsdalen for å gi konsert i sommer :) Jeg krysser fingrene for at han også kommer i gang med tilbygget på huset vårt i 2015 ;)




Åhja, må forresten nevne at hønene fikk sin vinterisolerte bolig! Flinkaste kjæresten min har laget et så fint et hus til dem, og i slutten av januar flyttet de inn :)




Jeg ønsker dere alle en riktig så fin vår!

Hilsen Johanså