søndag 23. februar 2014

Hestetruger


På stabbursveggen henger mange rare gamle bruksgjenstander. Ting som vi nesten ikke engang skjønner bruken av! De taua du ser her, er en høymeis. Det er som et stort handlenet som de putta høyet inn i for å bære det ned. Ned fra hva? Jo, ned fra fjellet. Fòr til dyra var så dyrebart at de dro høyt til fjells for å slå gresset. Høyt oppi fjellsiden på Kaldtind, fjellet bak gården, ligger en plass som heter Torslåtten, hva du tror det navnet kommer fra?

  


Det er ikke alt jeg skjønner hva er en gang, men heldigvis har min far fortalt meg en del om de tinga som henger der. Men så var det disse firkanta treklossene med vierbindinger.( vridde bjørkegreiner)
 Far mener at det var truger til hesten! Noe jeg vanskelig kan skjønne. 




Etter å ha tatt dem ned og lagt dem på snøen er jeg enda mer i tvil. Dette kan da umulig være noe du putter på hestens hover! Jeg skjønner jo at vierbindingene kanskje er litt mangelfulle, men dog..   jeg ser bare ikke at dette kan ha noe hensikt når formålet er at hesten skal flyte mer oppå snøen, den har jo mindre bæreflate en hoven!  Så da begynte jeg å Google litt.
Og se hva jeg fant!
Helt til høyre på dette bildet så ligger det noe som kan likne på våre truger!
Jippi! da stemmer det likevel! Utrolig artig :)






søndag 16. februar 2014

Gamle familiebilder



I alle år har noen gamle bilder hengt inne i stua i Bestefarshuset, bilder av folk som ser ut som de har sett fanden selv i det de blir avfotografert, så stive i blikket som de er.  Dette er mine oldeforeldre, Anders og Synnøv. I slekta vår så er de ikke raske med å reprodusere seg, så disse to ble født på 1850-tallet. Jeg vet at mange der ute fortsatt har oldeforeldre i live, og det høres helt pussig ut for meg som ikke hadde en eneste besteforeldre i livet når jeg ble 20 år, -og det er ikke fordi de døde tidlig, Anders her, ble 84 og deres sønn/ min bestefar ble 92! Så jeg krysser fingrene for at jeg har arvet noen gode gener fra disse to her ;)
Grunnen til at jeg nå har fordypet meg i slektshistorien og disse gamle bildene er fordi jeg har kontakt med noen slektninger i Canada, som lurte på om vi har gamle bilder av deres forfedre som utvandret fra gården vår! Det har seg nemlig slik at tre av Anders søsken dro over til Amerika under den store emigrasjonstiden på slutten av 1800-tallet,  Anton, Johan og Eline. Det finnes dessverre ingen bilder av dem som jeg vet om. Faktisk så er dette det eldste bildet vi har, og de to ser jo allerede gamle ut her!! Jeg tipper bildet er tatt i starten på 1900-tallet. Men er det noen der ute som leser dette og har eldre bilder fra slekta mi, så si i fra! :)

Slektsgransking i Johansslekta er hjernetrim på høyt nivå, for de har nemlig i de siste 4 generasjonene hatt en odelsgutt med det klingende navnet Anders Andersson Bø!! Heldigvis har kjærringene forskjellige navn ;)

Så la oss starte ved foreldrene til han på bildet ovenfor: Anders og Eldri.
Anders( f 1833) sine foreldre døde tidlig. Han mistet faren når han var 7 og moren når han var 10. Heldigvis hadde han storesøster Synnøv som var en del eldre og gift på Sæbø, og han fikk vokse opp der.
Nå var ikke Anders førstemann i arverekka til farens gård, han var nummer 3. Men så var ikke hovedbruket heller Johansgarden, men Steinsgarden, som ligger noen hundre meter unna. Far hans gjorde et bra gifte, og fikk kloa i jordatausa på Steinsgarden som var en mye større og bedre gård. Dermed så bortforpaktet de Johansgarden.
Så eldstebror Einar, fikk Steinsgarden, og Anders fikk Johansgarden etter at den andre broren døde bare 14 år gammel.

Eldri var nabotausa, fra Hansgarden. Året er 1851 og på den tiden lå alle gårdene på Bø i et klyngetun. Hansgarden lå da på Johansgarden, og hovedhuset sto omtrent der Bestefarshuset vårt står nå. Ho flyttet altså ikke særlig langt!  Det var et arrangert ekteskap og de var begge bare 18 år gamle når de giftet seg og tok over gården. Den hadde da vært bortforpakta i 20 år og var i svært dårlig forfatning. Det sies at når de nygifte tok over så fantes det ikke så mye som ei spiseskje i huset! Så da er det kanskje ikke så rart at tre av barna emigrerte til Amerika? Og denne fattigdommen er kanskje også grunnen til at det ikke finnes bilder av søskenflokken. De var forresten 8 søsken. Ei til ble værende hjemme på gåren, ho Kristianna, hun giftet seg aldri men ble igjen for å stelle for sine foreldre.

Så var det eldste sønnen Anders da,( f1853)  han på bildet ovenfor. Han gikk heldigvis litt lenger enn over til naboen for å finne seg ei kjærring, han kom seg helt bort til Lensmannsgarden i Innfjorden! Men dog, ikke helt ut av det blå det valget heller, ho Synnøv Olsdatter (f 1850) hadde ei bestemor  (eller var det oldemor? ) som kom fra Johansgarden, så dermed var de jo i slekt!


Dette er et bilde av Synnøves far, lensmannen fra Innfjorden

Disse to giftet seg i 1880. På den tiden hvor det store jordskifte fant sted og Hansgarden og Bårdsgarden flyttet ut fra klyngetunet og gårdene fikk sin nåværende form.
Anders og Synnøv  kom seint i gang med samlivet og fikk 4 døtre før odelsgutten Anders kom.(f 1894) De ga seg da. :) 
Denne odelsgutten kom seg helt til Sunnmøre og skaffet seg ei gardskjærring fra Bjørkedalen! Ho Sigvor Helset (f1895)
Det tok litt tid her også, for de giftet seg først når de var 30 år, i 1925.
Og så til slutt kom min far, Anders Andersson Bø, den fjerde, født 1926.




Her har vi et bilde av de siste tre odelsguttene, på steintrappa framom Bestefarshuset.
Min bestefar, min far, og min oldefar, Anders, Anders og Anders ;)

Nå må jeg bare få rettet en stor takk til min onkel Steinar som har bidratt stort til å samle informasjon om folket og gårdene på Bø, det hadde vært en umulig oppgave å formidle noe av dette uten hans grunnarbeid:)

Om jeg skulle ha vært så uheldig å skrevet noe feil her så ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, så jeg kan få rettet opp i det :)