mandag 24. november 2014

Søt musikk fra Bonderøven

Hurra, endelig er albumet til Betatt ferdig!





Bonderøven har nemlig i en treårsperiode pendlet til Trondheim og Snillfjord for å øve og spille inn denne plata sammen med de andre guttene i Betatt. Det kan virke litt langt unna for å få være med i et band, men noen ganger må man ut av fylket for å finne likesinnede. Bonderøven har selv også bodd i Trondheim i noen år og synes det er veldig kjekt å være litt urban av og til, og ikke minst pleie vennskapet med guttan i bandet, for det er ikke bare øving de driver med! To av dem er også flinke kokker så god mat og litt vin i glasset hører også med under disse samlingene. 
Musikkstilen er i grunn det du kan forvente av en rødvinselskende gjeng, visepopp med tekster som omhandler hverdagslivet på godt og vondt. Noe av det fine med denne plata er at den blir veldig variert siden de har tre vokalister. To av de synger på Trøndersk mens Svein "Bonderøven" Gunnar synger på Romsdalsk, -og DET er jo bare så vakkert!! 



22 november feiret de plateslepp på selveste Rockheim i Trondheim! Og du og du for en fest det ble!! Johanså var jo såklart kjempestolt over sin musikerkjærest som synger så fint og håndterer så mange forskjellige instrument! ( neida, jeg er ingen myrsnipe ;) )



Svein Gunnar på Trekkspill.




God stemning i salen!


Jeg har bidratt bittelitt jeg også da! Bildet på framsiden av CD'n er det jeg som har tatt!! :) 



Nå var det egentlig planen å filme hele konserten med et videokamera, men den vart igjenglemt  i bilen så da måtte jeg bare bruke mitt vanlige kamera. Så vær overbærende med oss når det gjelder lydkvalitet på videoen, og om dere vil høre hvordan musikken virkelig høres ut så finner dere den på Wimp, Itunes og spotify!   
(Trykk på for å få sett videosnutten på youtube)


Hvis du ønsker å kjøpe CD'n så blir det helt sikkert mulig å få tak i den på butikken "friluftslek" i Åndalsnes, hvor Svein Gunnar jobber. Ellers så er de behjelpelig med å sende den i posten også. Betatt er såklart på Facebook der kan du ta kontakt med de og spørre hvor du kan få kjøpt/ bestilt CD.




Her takker Betatt (+ gjesteartist) for seg! Det blir en liten pause på dem nå for å samle krefter, før de på nyåret skal starte med konserter og promotering. Jeg regner med vi greier å få dem ned til Romsdalen så folket her også får oppleve de live :) 
Svein Gunnar kan vi allerede få høre den 19. desember på Julekonsert med julekompaniet, Rauma kulturhus, som er en konsert med mange forskjellige artister.

Kanskje vi sees da? :)

Hilsen Johanså




onsdag 5. november 2014

Nye tuntrær blir sådd

For noen uker siden så var jeg på Gjermundnes når det var Vikingmarked der. Dere har kanskje lest innlegget derfra? Hvis ikke kan du lese om den HER.  Det var en utrolig kjekk opplevelse som ga meg så mye inspirasjon! Møre Frie Vikingar  hadde med seg masse fint håndverk som de solgte på markedet denne vakre høstdagen. Vi kunne også prøve oss på bueskyting, eller få oss en matbit ved bålet og slå av en prat med noen av vikingene.  Dette foregikk inne på tunet ved landbruksmuseet og bakken der var dekket av eikeblader og nøtter, det luktet bare så godt!
Min far plukket for 70 år siden med seg eikenøtter herfra, og sådde de. De er nå blitt til store tuntrær på gården vår. Så nå fikk jeg lyst til å gjøre det samme! Men jeg begrenser meg ikke bare til eik, jeg fant nemlig også kastanjenøtter og valnøtter på bakken der, av et gammelt valnøtt-tre! Jeg viste ikke engang at det var mulig å få valnøtt-tre til å gro her i Romsdalen! Så det må vi jo prøve å få til å spire :)


Eik, valnøtt, og kastanjenøtter.

Etter søk på nettet om såing av valnøtter fant vi ut at den skal i jorda allerede på høsten og stå fuktig og kaldt. Nøttene kunne også med fordel ligge noen timer i honningvann før de ble lagt i jorda.



Her kjører vi på med eksklusiv honning fra Italia ;) 


4. timer i honningvann, så er vi klar til å få de i potter.


Da var det bare å putte de i jorda og sette de et kjølig sted! Jeg bruker lekakuler i bunn, fiberduk over, og så en blanding av Europris sin kugjødselkompost og sand. Kugjødselkomosten til Europris inneholder såpass lite gjødsel at den ikke trenger å blandes ut med torv. Men litt sand gjør bare godt! Da holder den bedre på fuktighet og det drenerer bra.
Nå er det ennå så mildt at de får stå ute inntil husveggen. Jeg må bare huske på å vanne de av og til. Men så fort frosten kommer må de nok inn i kjelleren.


Et lite glimt fra inngangspartiet vårt i Torvika. Jeg hadde pyntet til Halloween :)
Sopelimen ble laget for anledningen, av bjørkeris og en gammel stokk jeg fant i skogen. Ble det ikke fint? :)



Noen av nøttene jeg fant på Gjermundnes har jeg brukt på denne dørkransen. Kransen er ferdigkjøpt må jeg innrømme. Men den er så enkel og fin at jeg bruker den til alle årstider og pynter den med forskjellige ting. Kastanjene har jeg boret hull i, puttet i ståltråd og limt med lynlim.  Fjæra kommer fra hønene mine. De er i en myteperiode (skifte fjær) nå, så det ser ut som om jeg har spretta opp og tømt ei hel dundyne ute i hagen min for tiden! De er så klart frittgående :) 


Her har dere Bøllefrøa mine, fem flotte høner av rasen Lakenfelder. Det er en nederlandsk hønserase. De graver overalt hvor jeg helst ikke vil de skal grave, og er ville etter å stjele solsikkefrø fra småfuglene, derfor jeg kaller de Bøllefrøa.
Men mest av alt så er de jo bare så utrolig koselige da :)

hilsen Johanså

mandag 3. november 2014

Bjørnejegeren Johans

Mannen som gården vår har navnet sitt etter, heter Johannes (Johans) Olson Brudeset og kom fra Johannesgarden, som nå er en del av Bruaset-Hau'n.  Han var ingen Odelsgutt på Bø, men giftet seg med ei Jordataus, altså ei taus med jord. Ho Eli Eriksdotter Bø hadde ingen brødre som kunne ta over farsgården. Dette er langt tilbake i tid, på midten av 1700-tallet, og man antar at det oppsto et behov for å få nye navn på gårdene etterhvert som det lå flere bruk på samme gårdstun. På Bø lå det nemlig 4 bruk, som på den tiden het Nerbø, som besto av  Johansgarden ( A)  og Hansgarden (I) og så Øvrebø som var Pålgarden (O) og Bårdsgarden (R). 


Se så mange små jordlapper som lå spredd rundt om kring! Man skjønner litt bedre da at det var nødvendig med  det jordskifte som ble gjennomført på 1880-tallet. Det var staten som tok seg av den jobben, og Hansgarden og Bårdsgarden fikk tilskudd for å flytte gårdene sine til dit de ligger i dag, et par hundre meter lenger opp i dalen. Det er så rart å tenke på at det før var to gårdsbruk i tunet vårt, skulle gjerne ha reist tilbake i tid og sett hvordan det så ut da! På dette kartet ser dere også at bygdeveien gikk tvers gjennom tunet. Kårkallens hus ligger her på nedsiden av veien, så Tullistaua, og bakerst er fjøsen. ( Gul A)

Men tilbake til 1700-tallet og han Johans. 
På den tiden var det mye bjørn i fjellet og den tok mye husdyr. Staten ga fra år 1733 fellingspremie for de som drepte bjørn og ulv. Grovt regnet så sier statistikken at de tok en bjørn i året i Måndalen, fra 1733  til 1905.
Min tip-tip-tip-tip-tippoldefar Erik Torsteinson Bø (født 1699), Far til jordatausa Eli, var en stor bjørnejeger og tok livet av 5 bjørn i sin tid. Muligens også flere, men de som ble tatt før 1733 ble ikke registrert.

Bjørnen ble ansett for å være det farligste dyret på den tid. I følge folketrua hadde den 10 manns styrke og 12 manns vett! Det var ikke ufarlig å dra ut på jakt alene, ble bjørnen skadeskutt så kunne den gå til angrep, og det tok tid å lade om ei rifle på den tiden, Så det vanligste var å dra på bjørnejakt i lag.

"En bjørnejakt"  Johan Fredrik Eckersberg



Bonden så på bjørnen som en likemann, og om den drepte en sau i ny og ne så fant de seg i det, for han måtte også leve mente de. Men ble den for overivrig så slo bøndene seg sammen for å få tatt den.  Hvis de hadde et dødt husdyr, så benyttet de det som åte. De kunne sette snarefelle som bjørnen ble stående fast i, eller benytte et gilder (selvskudd). Det er en kasse med flere rifleløp inni som avfyrte skudd når noen dro i snora som var festet til avtrekkeren. Snora vart i andre enden festet til en stein som holdt åtet nede. Kassa ble dekket til med torv så bjørnen ikke skulle oppdage den. 


Illustrasjon lånt av Nordmøre Museum


Så var det en dag på slutten av 1770-åra han Johans dro opp i Volladalen sammen med noen andre karer for å sjekke gilderet, etter å ha hørt skudd. Det viste seg at bjørnen var skadeskutt og hadde gjemt seg. Karene begynte ettersøket men fikk seg en støkk når bamse Brakar plutselig kom fram fra gjemmestedet sitt, og de la på sprang for å berge livet. De kom seg over Vemora og opp på Samsetmonane, men Johans som hadde tunge sjøstøvler på og ikke var så ung og sprek lenger, ble så sliten at han ikke greide å holde følge med de andre. Så han valgte å ta en sidesti i håp om at bjørnen ville følge de andre. Men det gjorde den ikke og mens Johannes tok seg en pust i bakken, var bjørnen plutselig der. Den sto over johans, snuste på han fra topp til tå og beit seg tak i ene foten. Han greide å sparke seg løs først, men så hogg bjørnen tak i låret, og Johans kunne ikke annet enn å skrike. Heldigvis kom kameratene hans tilbake når de hørte hans skrik, men bjørnen slapp ikke taket ennå hvor mye de skrek og bråket.  En av karene som het Jo Samset var tømermann, han brukte baksiden av øksa si til å slå bjørnen i hodet, men også dette uten ønsket resultat. Da skriker han Johans " Snu te eiggja Jo, før i e færdig likevel no"  Han Jo gjorde som han fikk beskjed om og hogg bjørnesnuten av, rett under øynene med et eneste hogg! Han Johans overlevde angrepet men ble "krøpling" som det kalles i Måndalen. Han døde i 1783, bare 58 år gammel. 



"Bjørnejegeren"  Adolph Tidemand