Mens vi er i ryddemodus er det bare å holde fast ved den og kaste seg over neste hus, Tullistaua! Det eldste og mest sjarmerende huset på gården. det er uvisst hvor gammelt det er men i følge Kårkallen står årstallet 1880 risset inn i en stokk som vender mot løa. Det vi vet er at mine forfedre Eldri og Anders, begge født 1833 bodde i det huset med ungeflokken sin. Tre av de barna emigrerte til Amerika. Det var et arrangert ekteskap, Eldri kom fra nabogården Hansgarden som lå i samme tun den gangen, og Anders var odelsgutt til Johansgarden. Han vokste ikke opp der, for far hans eide to gårder og Johansgarden ble bortforpaktet helt til Anders var gammel nok til å ta over som 18 åring. Eldste bror hans fikk den største gården; Steinsgarden.
Det sies at gården var vannstelt når Anders og Eldri tok over, og at det ikke engang var så mye som ei spisesje å oppdrive i huset. Deres ugifte datter Kristianna ble boende i huset så lenge ho levde. Det er ho merkelig nok huset har navnet sitt etter, min far brukte å kalle ho for Tulli. Etter ho tok Eline over, neste generasjons ugifte datter. Ho levde der til 1971.
Nå er ikke Tullistaua original lenger, torvtaket som var lekk ble byttet ut med bølgeblikk, og det er ikke fint men det har reddet huset. Kårkallens herjinger med motorsag og husmorvinduer var kanskje ikke helt nødvendig, men vi får gjøre det beste ut av det og se om vi kan få satt inn noen smårutavinduer i stedet. Verst for meg var det at den gamle grua og veggen bak, vart fjerna. Om den ikke var brukenes så var den likevel husets hjerte.
Den finnes ennå på et maleri som Kårkallen har. Er det ikke stemningsfullt? Jeg bare elsker dette bildet! :)
Dette er malt av Ansgard Moen, og om du ser nøye etter så har han malt portrettet sitt i gulvplankene til venstre for signaturen.
Dette er et par maleri som Kårkallen har laget i sin ungdom av gårdstunet. Fjøsen og låven har forandret seg en del men den gamle tømmerkassa er der fortsatt, gjemt bak kledning.
I gamledager gikk hovedveien tvers gjennom tunet, rett framfor trappa til Tullistaua! Til venstre ser du huset som Kårkallen nå bor i, før det ble bygd på. Det var nok et ganske så likt et hus som tullistaua, den gangen det ble satt opp.
Men nå tilbake til hva vi kom for, rydding og støvsuging av Tullistaua. Det viste seg at en liten fugl, eller to har hatt stor glede i å plukke glava fra oppunder noen lister, og spredd det rundt omkring på loftet! Det var uansett på tide med en real omgang med industristøvsugeren, motten har også storkost seg der i huset. Vi må nok i gang med anti-parasitt behandling snart.
Oppe på loftet står det eneste som jeg kjenner til er igjen etter Anders og Eldri, ektesenga, med den praktiske lengde på 160.
Inni ei annen seng så finner jeg mange lag med gamle vatterte tepper, blytunge og fulle av støv! Er dette noe å ta vare på egentlig? Dette må undersøkes. Jeg har jo egentlig ikke så lyst å ha disse støvete og illeluktende teppene her i huset hvis vi skal bruke huset, og det er jo planen, vi må jo ha en base her nå som vi har leid ut Bestefarshuset! Så nå har jeg fått noen tips om folk som kanskje kan si om dette er verdt å ta vare på. I så fall får det bli hengendes på låven i noen år til lufting!
Denne hvite her er kanskje ikke så gammel ser det ut til, siden den har trykk på seg. Men på baksiden er det sydd på et vevd teppe. Fattigmanns fell?
Det blir spennende å finne ut mer om disse teppene :)
Hilsen Johanså