Det store hamskifte

Klar for låvefest? Det er i hvert fall god nok plass til det! Men om gulvet holder er vel heller tvilsomt, vi har en jobb å gjøre der kan du si. 

Selve fjøsen er ei tømmerkasse som ble satt opp i 1852 etter at den gamle brant ned.  Den  har blitt bygd på i 1930 og 1960 men jeg mistenker at gulvet er fra 1852. Litt synd at det er i så dårlig stand, for jeg er veldig glad i gamle tregulv!

Vi tar for oss et lite historisk tilbakeblikk på gårdslivet rundt fjøsen.

fra første bosetning fram til 1800-tallet så var gårdene basert på selvforsyning og husdyra besto av hest, storfe, geit og sau. Gris og høns var ennå ikke vanlig da. Det viktigste var å få til en god kornavling, og for å få til dette så gjaldt det å ha mange dyr som produserte gjødsel! Det var harde kår for ho Dagros på den tiden for ho ble sultefora gjennom hele vinteren og produserte neppe noe  særlig mye melk. Den tiden var møkka på rett "bondens gull".

Mye av arbeidet på gården krevde at man var mange mennesker siden alt ble gjort for hånd. Maskinparken var nok ikke stor. Hest og slede til å frakte ting på, både sommer og vinter,  treplog med jernbeslag, og harv til å jevne jorda etter å ha pløyd. All gress og kornavling ble slått med ljå og sigd.

1800-tallet

Det store hamskifte kalles perioden etter naturalhusholdningen. Det ble utviklet maskiner og som kunne effektivisere jordbruket, og det ble forsket på nye dyrkingsmetoder og vekster som økte produksjonen. Jordskifteloven i 1827 og 1859 gjorde at bøndene kunne samle alle sine små jordteiger som lå spredd rundt om i nabolaget  og få de omdisponert til en stor teig rundt gården sin. Dette gjorde at de kunne jobbe mer effektivt og ta i bruk nye maskiner som slåmaskin og høyvender. Det ble mindre fokus på korndyrking, og mer mot melk og kjøttproduksjon som ga klingende mynt, som de igjen kunne bruke på å kjøpe korn fra andre områder som hadde bedre egnet jordsmonn til korndyrking. Staten var en aktiv pådriver  på slutten av 1800-tallet for å utvikle landbruket og opprettet landbruksskoler og offentlige jordbruksledere.

I denne prosessen måtte noen av gårdene flytte ut av klyngetunet og bygge opp gården helt på nytt et annet sted, med tilskudd fra staten. På Bø skjedde dette først på 1880-tallet og Hansgarden flyttet da ut av tunet vårt og dit den nå ligger, omtrent 200 meter lenger frem i dalen. 

Det har alltid vært nære bånd mellom de to gårdene så det var naturlig å spleise på den første slåmaskina i 1912. De lånte også hverandres arbeidshest slik at de kunne spenne to hester framfor slåmaskina. Når den første slåmaskina var utslitt og skulle byttes ut på 30-tallet så kjøpte de hver sin slåmaskin. De hadde nemlig da utvidet til å ha to arbeidshester hver. For vår del var det slutt på hestehold på 60-tallet, for da tok Ferguson over.

Med større avlinger så kom behovet for en større låve. Vi var første i bygda til å bygge en silo, allerede i 1896! Kvaliteten på det gresset var nok meget varierende for det var først på slutten av 1930-tallet at Maursyre ble tatt i bruk som konserveringsmiddel. Det var først og fremst høy  det gikk i på den tiden og "skrapslåtten" (2. slått av dårligere kvalitet)  ble brukt i siloen. 

Hesjer er forresten noe som har blitt tatt i bruk etter 1945 på vår gård. før den tid tørket de høyet flatt på bakken. Men med nye gressorter og større avlinger grunnet kunstgjødselets inntog  så tørket det rett og slett ikke bra nok på bakken  og de måtte henge det opp på hesjer i stedet. 

Gården har hovedsakelig vært et melkebruk, noe disse melkespanna bevitner. Men siden min far pensjonerte seg for 18 år siden har det ikke vært dyr her i fjøsen. Det er vel i grunn bare bra for den fjøsen er i eeeelendig stand! Jeg husker at på slutten av min fars driftstid så hadde nesten annenhver morgen en av kyrne slitt seg, både grunnet at taustumpene han hadde knytt i hop hadde løsnet ( det finnes ennå ikke en taustump å oppdrive som er lenger enn 50 cm på gården ) eller fordi stolpene de sto bundet i var råtne/ rustne og brakk av. Så du kan vel si dette var forløperen til disse moderne fjøsene hvor dyra går løse ;)

Hilsen Johanså