Rydding og skattejakt i Bestefarshuset

Nå har jeg lest gjennom de forskjellige "etikettene" jeg har lagret ting under og hvis du kaster et blikk på de forskjellige temaene så er det påfallende få som faller inn under "oppussing"! 
Nå holder vi faktisk på med oppussing, men ikke på Johansgarden! Det skjer på huset vårt i Torvika som vi har valgt å sette i stand før vi begynner med oppussing i Måndalen. Som de fleste vet så bor Kårkallen fortsatt på gården og for dere som er fra gård så har dere muligens opplevd at gammeltfolket har veldig vanskelig for å slippe taket på styr og stell, og blander seg inn i alt! Min bestefar var visst likens har jeg fått høre av mine onkler og tanter. Tross dette gjentar historien seg og vi må bare innse at det ennå kan gå maaaange år før vi får tatt over på rett! Derfor vi setter i stand huset vårt i Torvika først, det kan jo tross alt gå mange år før vi flytter til gards.

Det er mange som spør meg om ikke Kårkallen ønsker at det skal bli drift og liv og røre på gården igjen. Da må jeg bare gjengi hans kommentar når vi satte opp kontrakten for gårdsoverdragelse for et par år siden: "kan i få inj ein klausul om at det ALDRI meirr ska komme bufe på garra?" 

Dét fikk han ikke med i kontrakten! Men borett har han.
I følge Kårkallen er gjennomsnitt alder på den neste generasjonen som tar over gården 64 år, så jeg hadde visst ikke noe å klage på sier han.

I teorien så kunne vi ha bodd der sammen med han, det er bare det at jeg ikke går så godt overens med Kårkallen. Jeg har prøvd å bo der før, jeg flyttet dit for 16 år siden og det resulterte i at jeg brente meg helt ut. Alt var en kamp, men siden han den gangen eide gården, og nektet å ville overføre den til meg så hadde han overtaket. Det var han som eide og han som bestemte. Så etter 3 år måtte jeg bare innse at jeg ikke greide mer, ennå så glad jeg var i den plassen så måtte jeg bare komme meg bort der i fra.

Nå tenker du sikkert at ting har endret seg, vi eier jo tross alt gården nå, og Kårkallen har blitt gammel, men i hans hode så er han fortsatt patriarken og han går rundt oss og maser om alt som burde vært gjort, eller ting vi for all del ikke må finne på å forandre. Jeg er ikke i stand til å ignorere det dessverre, for mye gammel frustrasjon fra når jeg bodde der kommer tilbake. Til og med min alltid så sindige og stødige samboer må innrømme å bli tappet for energi av Kårkallens mas. Men vi har i hvert fall sikret oss at gården er våres, så får vi bare ta tiden til hjelp.
Det er fryktelig mye å ta tak i der, og vi skulle så gjerne ha fått kommet skikkelig i gang, men først må vi bli ferdige i Torvika før vi retter fokuset mot Johansgarden.

Så inntil videre har vi bestemt oss for å leie ut Bestefarshuset!  Det var i grunn bra å få et lite spark bak med å komme i gang med å rydde i huset. Halmmadrassene fra 20-tallet og Kårkallens gamle skinnsofa er noe av det som er fraktet til miljøstasjonen. Men ellers så rydder vi med varsom hånd og tar vare på det som er gammelt. Jeg har alltid ønsket å beholde husets sjel, og i de åra jeg bodde på gården var det en kamp med Kårkallen for å hindre han i å sette gamle husmorsvinduer i dette huset. 
Han hadde nemlig fått alle husmorsvinduene til et nabohus som en gang ble revet, og siden den tid har han vært lett bytte for folk i bygda som på enkel og billig måte ville kvitte seg med isolerglassvinduer! (På Miljøstasjonen må man betale for å kvitte seg med disse)  Han tar gledelig i mot, ja takk,kjekt å ha!  Intet anene om at gammel isolerglass faktisk bare har en levetid på 20 år, før de blir punkterte og får et hvitt belegg i mellom glasene. Så her sitter vi da, med Raumas største samling av gamle isolerglass. Bare å si i fra om du går med noen drivhus planer og trenger vinduer!!!

 

Til venstre, originalvindu, (med knust rute, min feil! jeg må innrømme det)

så kårkallens prosjekt, fjerne gamle vinduer, sage bort midtstolpe og sette isolerglass i gammel karm. Her har faktisk Kårkallen en gang på 90-tallet slått på stortromma og kjøpt flunka nye isolerglassruter, uten karm. ( var sikkert billigere) Som sagt greide jeg å forhindre at de ble satt inn mens jeg bodde der på slutten av 90-tallet, men når katten er borte... 

Det er så mye som må gjøres med dette huset, vi aner nesten ikke hvor vi skal begynne. Vi har bestemt oss for at tilbygget hvor dusj, do og gangen er, ikke er verdt å prøve å sette i stand, her må det bare rives. 

Det er bygd på i flere etapper, badet er helstøpt betonggulv ( med frostgaranti!! Her legger det seg is etter at du har dusjet på vinterstid ) mens gangen ikke har isolasjon under seg i det hele tatt. Og tak og vegger? De er isolert med Kårkallens hele bondekarriere med tomme kraftforsekker! Gjett om musene koser seg! 

Legg merke til den litt rare innramminga av vinduet på tilbygget, Der hadde Kårkallen plassert et stort husmorvindu, som i følge han, skulle varme opp den uisolerte gangen. "The black hole" kalte jeg den, siden det så ut som et stort sort hull fra utsiden. Utrolig nok greide jeg med mye masing å få han til å bytte den med et mindre vindu, han hadde jo nok vinduer å ta av!

Som dere ser, er dette badet ikke noe å prøve å sette i stand. og jeg frykter det verste når vi engang begynner å ta av veggplatene og ser hvordan tømmerveggen på andre siden ser ut, hvis den ennå er der da, og ikke har smuldret opp!  Jeg må jo bare si at jeg synes synd på vår nye leietaker som må leve med dette badet, men ho er heldigvis ikke av det lettskremte slaget :)

Men midt i ryddeprosessen så finner man noen ganger også artige små skatter, som en gammel kaffekvern min mor hadde med fra Nederland. Den blir med på kjøkkenet i Torvika :) Jeg søkte litt rundt på eBay og den er faktisk verdt litt! Jeg har ikke fått testet den ennå, regner med den maler ganske grovt siden det stort sett gikk i kokekaffe før i tiden.

Litt usikker hva dette er, noen har en gang sagt at det var til bruk for å sette klyster...  Jeg synes den passet fint på kjøkkenbenken jeg :)

Vi gleder oss til å få leietaker i Bestefarshuset og håper at hennes tilstedeværelse vil bidra med positiv energi på Johansgarden. Ikke minst ser vi fram til å se mange fine bilder av gården vår på Facebook, ho er nemlig en meget habil fotograf :)

Hilsen Johanså