Lensmannen fra Innfjorden

Slektshistorikk kan være rene fallgruven når man kommer fra isolerte små bygder på nordvestlandet! Alle er i slekt med alle her i bygda på ett eller annet vis. Jeg har i lang tid vært i god tro om at de i vår slekt har greid å styre unna denne innavlen siden disse to her fant hverandre, Anders og Synnøv Olsdatter fra Lensmannsgarden i Innfjorden.... Så feil kan man ta!

Det viste seg nemlig at Synnøvs mor kom flyttendes fra Johansgarden 53 år før! Jeg har tenkt at det må være en generasjon i mellom, men nei da, Synnøv var en attpåklatt som ho Eli fikk når ho var 47 år gammel! Så dermed gifter ikke Synnøv seg med sitt søskenbarn, men sønnen til sitt søskenbarn. :) Forvirrende? Det synes jeg, men her har jeg forsøkt å få tegnet/skrevet det ned.

Synnøv har forresten ikke et eneste snev av lensmansblod i sine årer, fant jeg ut i går! Jeg kom nemlig i prat med folket på Lensmannsgarden og jeg fortalte at vi hadde et fotografi av den gamle lensmannen, Ola Eriksson, far til Synnøv. 

Men etter litt lesing i Bygdeboka så oppdager jeg at denne staselige karen overhode ikke kommer fra Lensmannsgarden! Ho Eli var kun gift i et par år med Ola Iverson, fra Lensmannsgarden før ho ble enke. De fikk ett barn i lag, Han Johans ( født 1829) som bosatte seg på Storstaua på Berild. 

For å gjøre det hele litt mer innfloka så var ho Eli kone nr 2 for han Ola Iverson. Han var nemlig enkemann og hadde en sønn som heter Ivar, og han bosatte seg på Heimgard på Skeie.  Så det er i grunn kun disse to karene som bringer lensmannsgenene videre... Eller? 

Så hvem er mannen på bildet? Det er ektemann nr 2 for ho Eli, Han Ola Eriksson Gridset fra Bortegarden. Herlig forvirrende ( eller beleilig? ) at begge herrene på gården heter Ola. Dermed får jo alle halvsøskenene etternavnet Olsdotter/ Olsson uansett foreldrekobinasjon!

Og når det gjelder lensmannsblodet... det forsvant ut av slekta alt på 1700-tallet med at han Ola Knutson (født 1712) ikke fikk noen etterkommere. 

En litt artig sak jeg kom over i bygdeboka om enka etter han Ola Knutson må jeg bare ta med, ho  Ingeleiv fikk nemlig en friar på sine gamle dager, som ho giftet seg med. Ho var da 73 år, han Ivar Olson, frieren, kun 20 år!

"Det var juldans i Lensmesgarden. Ungdomen svinga seg framme på golvet, og gamlemor låg borte i rommet (senga) og såg på. Ho var ikkje bli, for kvar gong han Ivar svinga forbi med ei ung jente i armane, slog ho etter han med ein gammal sokk" 

Det var ikke så lenge han Ivar måtte vente til han ble enkemann, 3 år og da gikk han sporenstreks til nabogården og ektet dattera der, som såklart også het Ingeleiv. Praktisk anlagt disse folka ;) 

Solformørkelse

20 mars 2015, kl 10:56 var det solformørkelse i Romsdalen, samme dag som Kårkallen fyller 89 år, så da måtte vi jo ta oss en tur til gards. Det ble ikke så mørkt som jeg hadde trodd, og sikten var heller ikke på topp men tåken gjorde det i hvert fall mulig å se rett på sola! Jeg tror knapt fuglene sluttet å kvitre.

Det har vært vårstemning i Romsdalen i lang tid nå, men akkurat i dag så våknet vi til et snødekt landskap. Fint det også da! Rart hvor fort man venner seg til at omgivelsen skifter karakter.

Det var ikke alle som var like interesserte i solformørkelsen...

Noen var mer fornøyd med å sosialisere.

Vi ønsker dere alle en fin vårjevndøgn i morgen.

Hilsen Johanså.

Det eneste du kan være trygg på, er at ting ALDRI går som planlagt ;)

Storry of my life, virker det som! Så fort jeg begynner å planlegge framtiden, så skjer det noe som gjør at alt snur 180 grader! Jeg blir ikke overrasket lenger heller, det er bare slik det er. Og jeg er vel ikke den eneste som opplever dette regner jeg med.

Den opprinnelige planen var å sette i stand Bestefarshuset til et turistutleiehus. Min samboer hadde sagt opp jobben sin og skulle jobbe deltid med å sette i stand det huset. Jeg jobber turnus og skulle hjelpe til i friperioden. Siden vi selv ikke kommer til å flytte til gården før det lille huset til Kårkallen er ledig så var det kanskje en idè å gjøre ferdig vårt eget hus i Torvika først, der skal det bygges til 40 m2. så vi får litt mer plass. Ingen stor luksus altså, huset vårt er bare på 78 m2  + kjeller slik det står i dag.

Så for et år siden, begynner jeg å få smerter i brystkassa og ble veldig sliten og kortpusta, og da startet sirkuset! Legene skjønte ingenting, jeg var inn og ut av legekontoret og sykehuset, tappet så mange blodprøver at selv blodbanken hadde jublet over et slik bidrag! Det eneste de greide å finne var et lite avvik i min hjerneaktivitet, (EEG) så jeg ble utredet for epilepsi og satt på medisiner, uten at det hjalp. 

Muskel og leddsmerter var fortsatt tilstede og energien på bånn. Frustrasjonen var der i mot høy, Jeg hadde ikke tid til dette, jeg hadde jo så mange planer! jeg var midt i oppussinga av kjøkkenet mitt når dette starta og den sto ennå halvferdig, hønene mine skulle få seg vinterisolert hønsehus før vinteren, og vi skulle starte på tilbygget! og, og ,og.. ingenting ble gjort, jeg greide ikke å støvsuge engang! Bonderøven hadde mer en nok med deltidsjobben sin på Friluftslek og å ta seg av ALT av husarbeid. Ikke å glemme å være privatsjåføren min.. med en Epilepsi-misstanke får man ikke lov å kjøre bil nemlig. 
Et halvt år er gått og sakte men sikkert begynner energien å komme tilbake med god hjelp av Biopaten (ernæringsfysiolog)  Heidi Grande. Det viste seg at magen min ikke tåler gjær, og med en samboer som hadde slått seg på ølbrygging, er det en dårlig kombo. 

I november taes jeg av epilepsimedisinene og er endelig frisk nok til å prøve meg på jobb igjen. Har fortsatt en del muskelsmerter men de sitter hovedsakelig i venstre arma nå, tross for jeg har gått i fysioterapi siden august. Det blir faktisk bare verre og verre, spesielt om natten! Så da blir jeg sykmeldt igjen! 
Det viser seg at jeg har fått Frossen skulder. En langvarig ( 2 - 3 år) og smertefull muskelsykdom. Den ble trolig utløst av overbelastning av arma når jeg sparklet og pusset kjøkkenveggene 9 måneder før! Jeg kunne såklart ikke få senebetennelse som vanlige folk får, jeg måtte fucke-til en hel nervebane som ga smerter på mange forskjellige plasser i kroppen og ikke viste sin sanne natur før etter 9 måneder! 
I går hadde jeg min siste EEG  og jeg er nå "frikjent" for epilepsimistankene! Jippi!! Men jeg har ennå 1 -2 år å gå før arma mi er helt bra igjen. Frossen skulder går over av seg selv så jeg slipper operasjon heldigvis.

Siden alt sto i stampe hos oss  i høst så leide vi like godt ut Bestefarshuset til Tove. Ho stortrives som gårdskjærring på Johansgarden og det føles helt rett å ha ho og hennes dyr der. De fyller gården vår med livsglede :) Så inntil videre er turisthusplanene lagt på is. Vi tar det som det kommer.

Jeg har lært utrolig mye de siste månedene, Det har gått fra dyp frustrasjon over å ikke kunne gjøre noe slags håndarbeid i lang tid framover, til å akseptere min skjebne, og om hva som virkelig er viktig her i livet. Setninger som lett kan oppfattes som klisjeaktige visdomsord blir  plutselig betydningsfulle.

Jeg tror at ting skjer for en grunn, at det ikke er tilfeldigheter. Nå er det bare å bruke denne sykeperioden godt,og finne ut hva som er viktig for meg og hva jeg vil bruke min fritid og energi på når jeg blir frisk i arma mi igjen. Jeg er jo en kreativ sjel så hodet surrer og går som før og mange ideer blir skrevet ned. 

Bonderøven har mer enn nok å henge fingrene i. Han får stadig mer å gjøre på Friluftslek, der er det  masse spennende ting på gang, + musikken såklart! Kveldene går med på øving for Raumarevyen som settes opp om noen uker, Og så er det jo Trondheimsturene med øvingshelger sammen med guttan i Betatt! Om vi er heldige så kommer de også til Romsdalen for å gi konsert i sommer :) Jeg krysser fingrene for at han også kommer i gang med tilbygget på huset vårt i 2015 ;)

Åhja, må forresten nevne at hønene fikk sin vinterisolerte bolig! Flinkaste kjæresten min har laget et så fint et hus til dem, og i slutten av januar flyttet de inn :)

Jeg ønsker dere alle en riktig så fin vår!

Hilsen Johanså

Startskuddet for friluftslivets år!

I  går og i dag, 12 - 13 januar, markeres det flere steder i Rauma kommune at dette er Friluftslivets år! Ordføreren har tatt i mot en utfordring til å overnatte ute i en gapahuk på Nebba (Åndalsnes)sammen med en gjeng spreke lokale ungdommer tilknyttet DNT ung, speideren og Rauma ungdomsråd. Det var også markeringer andre stedet i kommune og i Måndalen var Jeger og fiskeforeningen vertskap for overnatting i grindbygget, for de elevene fra ungdomsskolen som ønsket det.
Bonderøven og jeg fikk også markert på vårt vis åpningen av Friluftslivets år.

Vi har tatt med oss Airboard (oppblåsbare akebrett) som vi har lånt med oss fra Friluftslek. Dem er noe større enn de jeg skrev om i forrige innlegg, for disse er ment for voksne. 

   

   

Artig!!

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på farten Bonderøven fikk på Airboardet sitt. Siden jeg for tiden lider av "frossen skulder" og ikke greier å løfte ene arma mi, og den absolutt ikke må få noen rykk eller støt, så ble det "kjærringstil" på meg, med raua oppå, og hælane i snøen for å styre/ bremse. Meget beleilig at det er jeg som har fotoapparatet ;)

Etterpå så satt vi oss opp i skogen for å spise lunsj, under noen grantrær i le for snøbygen som var på vei innover dalen.

Jeg hadde tatt med sitteunderlag med det var jo i grunn helt unødvendig, Vi hadde jo DE tykke madrassene å sitte på! :) Veden er medbrakt men grillspyd spikkes på stedet av Bonderøven.

Snøen som faller legger seg så vakkert på trærne rundt oss, det er helt vindstille...  winter wonderland! Hvilken lykke det er å bare sitte ute i skogen og se seg rundt!  

Ruby passer på å holde seg i nærheten av grillmesteren ;)

Vi ønsker dere alle sammen et fint friluftsår! Og husk, du blir aldri for gammel til å leke deg i naturen :)

En sklidende start inn i 2015

I dag har vi vært så heldige at vi har fått med oss nevøene våres til å teste akebakken på Johansgarden. De hadde fått Softboard fra oss i julegave og vi var like ivrige til å teste dem som de var! Softboard er et oppblåsbart akebrett, som du kan få rett så stor fart med! Nå var det skuffende lite som lå igjen av snø på gården, bare litt øverst, så de fikk ikke testet dem i de bratteste bakkene.

Vi fikk likevel bra fart på softboardene når vi fikk laget en løype i den våte og regntunge snøen, og forskjellige aketeknikker måtte testes :)

Litt knall og fall ble det også, det hører jo med! :)

Hvis noen lurer på hvor de får kjøpt disse artige softboardene så er de å finne i butikken hvor Bonderøven jobber, på Friluftslek i Åndalsnes. De har også nettbutikk, klikk HER for å se produktet i nettbutikken.

De finnes også for voksne, men da kalles de for Airboard. Klikk HER for å se hva det er. :)

Jeg fant noen videosnutter om airboard/softboard på YouTube, klikk HER for å se den.

Vi ønsker dere alle et lekent 2015!

Julelunsj ute i det fri

Å for en glede å endelig få en hvit jul igjen!

Vi har tatt turen til gården vår for å besøke Kårkallen og å benytte finværet til å ta oss en utelunsj oppe ved sommerfjøsen. Vi pakker med oss litt ved så vi kan få laget oss et bål som vi kan grille pølser på. Det skulle jo i grunn ha vært grøt i dag, siden det er julaften men det blir litt for mye klin og styr over et bål ;) 

Skaresnøen bærer ikke, så det er godt å ha truger å gå på ennå om det ikke er lange veien opp til sommerfjøsen. Vi er så heldige å ha fått låne med oss Dos,( i gult) en av hundene til Gårdskjærringa vår som for tiden leier Bestefarshuset. Veldig kjekt for vår Ruby å få med seg en lekekamerat :)

             

                 

Om du stusser på det at Border Collien våres har på seg genser så må jeg bare til vårt forsvar forklare at ho her bare ELSKER å ligge framfor peisovnen så fort fyringssesongen starter, og dermed ender opp med sommerpels fra høsten av og bytter først til vinterpels uti februar!! Ho er fri til å være så mye ute som ho vil, men hvis ikke vi er med, så skraper ho etter en kjapp tisse/snuserunde på terrassedøra og vil inn til peisplassen sin. Jeg har simpelt hen ikke hjerte til å lenke ho fast ute om høsten bare for at ho skal få vinterpels, derfor at jeg har strikket genser til henne så ho kan bruke når det er skikkelig kaldt, som i dag. 

Rart med det, så fort pølsene vart tatt fram, var det plutselig ikke så  spennende å leike i snøen lenger!

Blåtime på vei!

Ha en riktig fin jul alle sammen :)

Johanså og Ruby på jultrejakt!

Det beste med å eie sin egen gård er at man bare kan ta seg en tur på skogen og hogge sitt eget juletre! -Det vil si, om du ikke er alt for kresen på treets fylde da.

Ruby har alt tatt stand på det treet ho mener vi burde velge, men jeg tror nok den har blitt litt for stor til å passe i stua vår. -Og transporten hjem måtte jo ha skjedd med tømmerbil!

Det går en gammel traktorvei opp bak sommerfjøsen. Den har ikke vært i bruk på år og dag og holder på å gro igjen. Men det er også her på veien vi finner de trærne som er aktuelle som juletre.

Det er mange spennende lukter og spor å følge her i skogen, men Ruby lar seg ikke distrahere av slikt. Ho er en fantastisk Border Collie som synes det er aller best å få være med på det vi holder på med, og fotfølger oss over alt!

Juletrærne fra gården har av min samboer fått binavnet Måndalskvasten, grunnet sin manglende fylde og litt pjuske utseende. Jeg skjønner ikke det! ;) I fjor gikk han til og med så langt at han dro til byen og kjøpte ei edelgran, FØR jeg rakk å hogge eget tre! Den ligger fortsatt bak i hagen så jeg i dag, alle nålene fortsatt på, -Det skal den ha! Men fargen var liksom ikke det den skulle være, ellers hadde vi jo fint kunne bruke den opp at!  

Egentlig så var ingenting slik som det skulle være med den edelgrana når ho "levde" heller. ikke lukta den noe gran, og den var så tett at det knappast var plass til julekulene mine! For meg var det også unaturlig at den ikke slapp noen nåler, det var liksom noe som mangla!

Så i år kom jeg han i forkjøpet og slo til mens han er ute for å holde julekonserter på sjukehemene, hi hi :)

Endelig fant Ruby og jeg et tre vi begge var fornøyde med! Bare for å ha sagt det, det forrige treet fikk stå i fred! 

Ruby begynner å bli både våt og lei av dette juletrestyret. Ikke får ho lov å hjelpe til med å bite av greiner heller! Da er jo hele morroa av trehogst borte!

" jeg vil hjem!"

Og så var det bare å dra med seg treet ned til gården. Så lettvint når det er snø på bakken :)

Ruby og jeg ønsker dere alle en fin pynte-juletrekveld! Jeg tror jeg skal starte til helga allerede ;)

Hilsen Johanså