Slektshistorikk kan være rene fallgruven når man kommer fra isolerte små bygder på nordvestlandet! Alle er i slekt med alle her i bygda på ett eller annet vis. Jeg har i lang tid vært i god tro om at de i vår slekt har greid å styre unna denne innavlen siden disse to her fant hverandre, Anders og Synnøv Olsdatter fra Lensmannsgarden i Innfjorden.... Så feil kan man ta!
Det viste seg nemlig at Synnøvs mor kom flyttendes fra Johansgarden 53 år før! Jeg har tenkt at det må være en generasjon i mellom, men nei da, Synnøv var en attpåklatt som ho Eli fikk når ho var 47 år gammel! Så dermed gifter ikke Synnøv seg med sitt søskenbarn, men sønnen til sitt søskenbarn. :) Forvirrende? Det synes jeg, men her har jeg forsøkt å få tegnet/skrevet det ned.
Synnøv har forresten ikke et eneste snev av lensmansblod i sine årer, fant jeg ut i går! Jeg kom nemlig i prat med folket på Lensmannsgarden og jeg fortalte at vi hadde et fotografi av den gamle lensmannen, Ola Eriksson, far til Synnøv.
Men etter litt lesing i Bygdeboka så oppdager jeg at denne staselige karen overhode ikke kommer fra Lensmannsgarden! Ho Eli var kun gift i et par år med Ola Iverson, fra Lensmannsgarden før ho ble enke. De fikk ett barn i lag, Han Johans ( født 1829) som bosatte seg på Storstaua på Berild.
For å gjøre det hele litt mer innfloka så var ho Eli kone nr 2 for han Ola Iverson. Han var nemlig enkemann og hadde en sønn som heter Ivar, og han bosatte seg på Heimgard på Skeie. Så det er i grunn kun disse to karene som bringer lensmannsgenene videre... Eller?
Så hvem er mannen på bildet? Det er ektemann nr 2 for ho Eli, Han Ola Eriksson Gridset fra Bortegarden. Herlig forvirrende ( eller beleilig? ) at begge herrene på gården heter Ola. Dermed får jo alle halvsøskenene etternavnet Olsdotter/ Olsson uansett foreldrekobinasjon!
Og når det gjelder lensmannsblodet... det forsvant ut av slekta alt på 1700-tallet med at han Ola Knutson (født 1712) ikke fikk noen etterkommere.
En litt artig sak jeg kom over i bygdeboka om enka etter han Ola Knutson må jeg bare ta med, ho Ingeleiv fikk nemlig en friar på sine gamle dager, som ho giftet seg med. Ho var da 73 år, han Ivar Olson, frieren, kun 20 år!
"Det var juldans i Lensmesgarden. Ungdomen svinga seg framme på golvet, og gamlemor låg borte i rommet (senga) og såg på. Ho var ikkje bli, for kvar gong han Ivar svinga forbi med ei ung jente i armane, slog ho etter han med ein gammal sokk"
Det var ikke så lenge han Ivar måtte vente til han ble enkemann, 3 år og da gikk han sporenstreks til nabogården og ektet dattera der, som såklart også het Ingeleiv. Praktisk anlagt disse folka ;)
