Steingjerdene på Bø,
et lite stykke kulturlandskap som er fredet. Et menneskeskapt skille mellom gardene som vitner om mye slit og svette. Materialvalget er ikke gjort fordi det tok seg bra ut i landskapet men fordi det er så ufattelig mye av den tilgjengelig her! For hver kvadratmeter med dyrket mark så har stein på stein blitt fjernet og kjørt bort med hest og slede eller håndemakt. Steinsleden som ble brukt står fortsatt i sommerfjøsen. Også deler av en stubbebryter kan vi skimte i mellom virvaret av gammelt utstyr som er lagret der. Regner med den har fått prøvd seg både på røtter og storstein.
Men dette steingjerdet her er nok ikke blant de eldste. Det var statlig opprydding i alle småteigene her i 1881, også kalt Jordskifte, og det var da denne grensen ble til. Ser ikke bort i fra at det før den tid også var steingjerder rundt småteigene og at disse har blitt flyttet til den nye grensen etter 1881.
Denne steinrøysa derimot, den kan være ganske så gammel. Et imponerende syn er det i hvert fall, med tanke på alt arbeid som lå bak. På nersiden er en gammel vei som leder opp fra gården til markene som ligger på en terrasse ovenfor, og sommerfjøsen.
Jeg har for lengst innsett at jeg er steingal. Når vi i fjor drenerte langs en husvegg, sprang jeg sikksakk i mellom minigraveren og husveggen for å berge unna de fineste steine. Var de for store så måtte jeg be pent om ikke min samboer kunne ta den i grabben og legge den til side for meg. :) Det er jo kanskje ikke så rart at jeg ble steingal når man vokser opp på en så steinrik gård ;)
Den gamle utslitte plogen har fått sin siste kvileplass her i steinrøysa.
Den egentlige grunnen til at dette ble et innlegg og steingjerdene er fordi vår nabo som grenser mot den andre siden, kom med et ønske om å få rydde opp i krattet som vokste langs den lille bekken som er grensen mellom våres gårder. Jeg må jo skammelig innrømme at mesteparten av det krattet står på vår side av bekken, og ikke ante jeg at røttene på disse trærne gjorde at steinene ble presset ned i bekken og gjorde at bekken av og til flommet over, på naboens mark! Jeg har ikke en gang sett at det var rester av steingjerder der i alt krattet! Så selvfølgelig fikk han rydde bort kratt!
Men som om det ikke er flaut nok at naboen tar på seg en ryddejobb som egentlig er vårt ansvar, så oppdager jeg til min forferdelse at han i tillegg må rydde i rusten piggtråd og sauenetting som har vokst fast i stammene på krattskogen!! Uffa da, jeg skjemmes! Det er nok mye av slik gammel arvesynd som kommer til å dukke opp på gården regner jeg med. Så mye vi skulle ha gjort...
Min samboer og jeg er begge glødende opptatt av å ta vare på gammel kulturlandskap og bygdekultur og det klør i fingrene til å få satt i stand igjen steingjerdene. Mange av steinene har nemlig falt ned, delvis fordi vi i flere år har hatt hester på beite der og de elsker å klø seg mot steingjerdene.
Jeg fikk et godt tips av ei venninne om at det finnes en kar som gir kurs i restaurering av steingjerder, så om flere er interesserte i dette, skal du ikke se bort i fra at vi kommer til å få tak i han og kjøre i gang et kurs!!
