tirsdag 30. september 2014

Høststormen vs. tuntrærne


Noen ganger går det troll i ord! i forrige innlegg kunne dere lese om at de store eikene på gården vår i hvert fall fikk stå i trygghet og ikke ville bli kappet! Så feil kan man ta!  Nå er det slik at Bonderøven og jeg har hatt litt delte meninger om de store eikene i tunet. Jeg er ikke så glad i å ha så store trær inne på tunet, med tanke på at de kan velte eller bryte av greiner som kan ødelegge husa. 
Men Kårkallen beroliget meg med at eika vokser i 300 år, så står ho i 300 år til, minst! Bonderøven var enig og mener de er rene smykket i tunet og står stødige som fjell! 
Men å vekse i 300 år da... det betyr at de 75-årige gamle eikene ennå skal vokse seg enda større i 225 år til! Skrekk og gru! 



Så nå har jeg søkt litt på nettet og funnet tak i fakta! Eika bruker et par hundre år på å vokse, full høyde blir 35 meter (det må de da snart være!) og de kan bli 1000 år gammel!! Men som oftest blir eika hul innvendig på grunn av sykdommer, og derfor er det vanskelig å datere gamle eiker. En positiv ting er at den tåler KRAFTIG beskjæring!  I denne omgang så fjerner vi bare de løse grenene, det er alt for vått og vindfullt til at det er trygt å klatre i trærne nå.

Hilsen Johanså 




onsdag 3. september 2014

En poppel pønsker ut sin hevn.



Og plutselig var det full utsikt fra Kårkallens kjøkkenvindu mot Hansgarden gitt!! 
 Vi trodde vi var ganske sikre på at Kårkallen neppe ville begynne å felle noen av de fine trærne på gården vår, siden han etter egen utsagn er for svak til å starte motorsaga, men vi hadde ikke tatt med i beregningene at han kom til å leie noen til å gjøre den jobben! Og hans mantra er jo tross alt "Alt skal være slik ting alltid har vært" her på gården. 
Men så forsvant altså det gamle poppeltreet!



I følge Kårkallen var det "heilt opprøte" og kunne blåse overende når som helst! Nå ser det jo ikke helt bra ut inners inne må vi innrømme, Men når vi ser på et bilde vi tok i våres så er da virkelig liv i det! Utrolig trist at det bare blir hogd ned uten vår viten. Det var for øvrig ikke det eneste treet som gikk med, noen søyleosper ble også tatt. Men de er av nyere dato og kommer til å erstatte seg selv temmelig raskt. 
 Det er noe spesielt med gamle trær, organismer som kan leve i mange hundre år. I forhold til dem blir våre liv bare flyktige.



Men jeg tipper min kjære barndomspoppel kommer til å ta hevn. Det er nemlig slik at gamle popler har et vidt rotnett! Og i følge beskjæringsboka mi:
 " Må slike trær fjernes, bør du først drepe treet, ellers vil det sette store mengder rotskudd. Slike rotskudd har ødelagt asfalterte plasser og veier og gitt store mengder uønskede skudd i nabohager. Du dreper poppel ved å sokke  (ringbarke) den minst ett til to år i forveien.
Yeah yeah, skal bli gøy å slå plen der de neste par åra! Men jeg tror naboene er trygge ;)





Den store eika oppe ved sommerfjøsen tror jeg er trygg,  for Kårkallen var den som plantet den da han var ung. Han hadde plukket med seg eikenøtter fra Gjermundnes, der hvor landbruksskolen nå er, og dyrket de fram selv. To andre står nede på gardstunet. 


Ps; Dette er et bilde fra i fjor så til venstre bak det minste hvite gardshuset, der hvor Kårkallen bor, der ser dere de trærne som nå er fjernet.