En fantastisk sommer er over! Aldri har vi vel hatt finere vær enn i år. Det er visst 17 år siden sist vi har opplevd slik en sommer påstår Bonderøven på Johansgården. Men nå har regntiden kommet inn over Romsdalen. To døgn med opp til 40 mm. daglig i vår egen uoffisielle regnmåler, og det er fortsatt varslet mer regn.
Bonderøven rakk å beitepusse de øverste markene på gården før styggeværet kom. For dere i bygda som lurer, nei, det er ikke planen at vi skal dyrke daugras på Johansgarden, ennå om Kårkallen ønsker det, av uvisse grunner for oss. Eller, han påstår selv av de gamle steinlagte dreneringsgrøftene ikke tåler vekta av en traktor med rundballepresse... men er den samme traktoren med avlesservogn som han i sin tid brukte så mye lettere?... jeg bare spør ;) Så av en eller annen uforklarlig grunn liker Kårkallen å se det høye gresset rundt seg på gården, og jeg må jo si meg enig at det er noe vakkert med det, selv i regnværet!
Nå har vi altså fått slått ovenfor låven, det er vel den del av gården som naboene IKKE ser. Men fortvil ikke! vi kommer sterkere tilbake til neste år og håper da å få beitepussa rundt hele gården opp til flere ganger i løpet av sommeren!! Målet er å få opp forkvaliteten på jorda vår, for for øyeblikket består den kun av engsoleie, syregras og sølvbunke, så vi må etterhvert få sådd inn litt kløver som gir nitrogen til jorda.
Området nedom veien er litt verre, der ER dreneringa uten tvil ødelagt og enga står ofte under vann. Det har også blitt store tuer med sølvbunke der etter at beitedyra som har gått der før har vært litt for kresne i kosten.
Kårkallen har fortalt at dette er en rusjemark som egentlig ikke har noe verdi. Før utskiftninga i 1880 var det et slags ingenmannsland hvor folk tok ut torv for å ha på takene sine. Vi var visst de uheldige som fikk tildelt dette landstykke som "jord".
Men nå i disse nedbygging-av-landbruket-tider så har dette lite mer å si, disse små jordstykkene er ikke verdt noe mer likevel så hvorfor ikke grave en stor dam og ha noen gjess der? :)
Så vakkert med regnvått gress!
Sol og dramatiske skyer i samme stund! Herlig.
Den fine grønne enga er altså ikke våres, men tilhører naboene.
Men kanskje våres er like fin om et par år?
For dere som ikke har fulgt med fra start så kan jeg forklare at vi ennå ikke er bosatt på gården, men har vårt hjem i ei annen bygd, 40 km unna. Det, og en Kårkall som ennå ser på seg selv som gårdens øverste høvding gjør at vi ikke får gjort så mye på gården ennå. Men tid kan være en bra ting. Nå får vi god tid til å tenke og drømme hva vi vil bruke gården til. Ikke minst, se hvilken vei politikken fører landbruket!
Vær trygg, vi kommer flyttendes med høner, gullfisk, katter, hunder og gud vet hva vi har greid å skaffe oss til den tid, så fort det blir ledig hus og vi kan ha gården for oss selv.
